Hvorfor ha lærling?
Det finnes svært mange gode grunner for søke om å bli godkjent lærebedrift og tilby læreplasser. Her er fem av dem.
1. Dere viser at bedriften tar samfunnsansvar
Lærebedriftene gir ungdommer og voksne mulighet til å fullføre en fagutdannelse, og ivaretar dermed en svært viktig samfunnsoppgave. Alle som arbeider i en lærebedrift, kan være stolt av det. For å gi lærebedriftene en mulighet til å synliggjøre at de tar samfunnsansvar, har vi etablert en merkeordning for godkjente lærebedrifter som har minst en lærling i staben. Vi har også gjennomført kampanjer for å få forbrukere til å velge lærebedrifter når de skal handle noe. Som godkjent lærebedrift med minst en løpende lærekontrakt får dere anledning til å bruke merket i markedsføringen av bedriften, og det blir lettere for forbrukere å finne frem til bedriften deres.
2. Dere tilfører bedriften ny kompetanse
Når dere tilbyr læreplass til ungdommer, får dere «digitale innfødte» inn i bedriften. Den digitale kompetansen ungdommene besitter er i dag etterspurt i de aller fleste bedrifter.
Mange voksne ansatte i lærebedrifter sier også at de setter pris på energien og entusiasmen som ungdommene bringer med seg.
3. Ansatte i bedriften får mulighet til å prøve seg i en ny rolle
Lærlinger har krav på oppfølging fra en faglig leder og en eller flere instruktører i læretiden. Å være faglig leder eller instruktør er en viktig oppgave. Ved å lære opp andre, utvikler man også sin egen kompetanse. Når dere tar inn lærlinger i bedriften, etablerer dere samtidig to nye roller – faglig ledere og instruktør. Rollene kan være attraktive for erfarne fagarbeidere som ønsker seg nye utfordringer og har lyst til å prøve seg på nye oppgaver. En slik mulighet kan virke motiverende.
4. Dere tar i bruk landets beste rekrutteringsordning
Godkjente lærebedrifter bestemmer selv hvem de skal ta inn som lærling. Læretiden varer vanligvis i to år, og i løpet av disse to årene vil dere rekke å bli godt kjent med lærlingene dere har valgt ut. Samtidig er dere ikke forpliktet til å ansette lærlingen etter fullført læretid. Mange lærebedrifter velger imidlertid å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.
5. Det er økonomisk gunstig
Læretiden etter "hovedmodellen" er to år i bedrift, der det ene året defineres som et opplæringsår og det andre som et verdiskapingsår. I verdiskapingstiden skal lærlingen delta i virksomheten på lik linje med andre arbeidstakere og altså bidra til verdiskaping. I praksis betyr dette at lærlingen i starten av læretiden får mer opplæring og trening enn mot slutten. Verdiskapingsdelen trappes gradvis opp, og på slutten av læretiden deltar lærlingen betraktelig i produksjonen.
Lønnen til lærlinger varierer fra fag til fag. Utgangspunktet er at lærlingen som følger hovedmodellen skal tjene en årslønn til sammen i løpet av læretiden på to år. Lønnen er lavere i starten av læretiden enn på slutten, noe som er rimelig ettersom lærlingen vil bidra mer til bedriftens inntjening jo mer erfaring han eller hun får.
Lærebedrifter mottar et tilskudd til å dekke kostnader til opplæring for hver lærling de tar inn. Størrelsen på lærlingtilskuddet fastsettes av Kunnskapsdepartementet, og endres vanligvis hvert år. Se oversikt over gjeldende satser